Bem vindo?

Quero aqui não deixar idéias morrerem na cabeça ou nos papéis. Se porventura sair algo de bom por aqui ficarei feliz em saber que estou agradando!

quinta-feira, 8 de julho de 2010

Uma carta para Noruega

Te esperei e você não veio. Meu dia se torna melhor quando vejo que está presente. Melhor ainda se fosse presença física. Ouvir sua risada foi algo maravilhoso. Seu sexy sotaque britânico, seu cabelo que não consigo definir, porém percebo que estão milimetricamente nos locais certos, seus olhos azuis encantadores, seu rosto teen que não se desfaz com o tempo. Quando descubro que não estás bem me corroo por dentro por não poder te abraçar e nem encontrar uma solução. Por outro lado vejo que possui defeitos e não tem medo de falar sobre eles, pelo menos pra mim. As pessoas querem ser "superman/superwoman", mas esse não é você. Me encanta te conhecer na intimidade, pois sei que seus problemas te faz ver a vida da maneira como deve ser, isto é, distinguindo o que é de verdade um problema dos dramas passageiros e sem fundamentos. Todos devíamos ser assim. Sei que de você não viriam coisas para me rebaixar ou alguma brincadeira que me desqualifique, seríamos sim cúmplices, coisa que já não vejo acontecendo na minha vida. As pessoas perderam isso, se sentem superiores, você não. Te valorizo muito, saiba disso. Agora somos irmãos de sangue. Te amo Saint

Du ventet og du kom ikke. Min dag blir bedre når jeg ser at er til stede. Enda bedre om det var fysisk tilstede. Hør latteren var herlig. Hennes sexy britiske aksent, kan håret ikke definere, men jeg skjønner er at millimeter på de riktige stedene, hennes vakre blå øyne, ansiktet tenåring som ikke faller fra hverandre over tid. Når du oppdager at du ikke er bra å spise i meg for ikke å klare å klemme deg og ikke finner en løsning. På den annen side ser jeg den har feil og er ikke redd for å snakke om dem, iallfall for meg. Folk ønsker å være "Superman / superkvinne", men dette er ikke deg. Gleder meg til å kjenne deg nært, fordi jeg vet problemene gjør deg se livet som det skal være, det vil si å skille hva som faktisk er et problem med drama passasjerer og grunnløs. Vi bør alle være så. Jeg vet du ville ikke ting til å fornedre meg eller noen spill som diskvalifisere meg, ja vi ville medvirke, noe som jeg ikke kan se skjer i livet mitt. Folk har mistet det, føler overlegen, gjør du ikke. Jeg setter pris på mye, merk deg. Nå er vi blod brødre. Love Saint

Nenhum comentário:

Postar um comentário